I dag avles det for mye for å oppnå et spesielt utseende og eksteriøregenskaper. Dette har gitt oss en rekke rasespesifikke sykdommer og økt innavl, sier Vangen, som legger mye av skylden på utstillingssystemene. – Det er mange fine ord om at også lynne, helse og adferd skal vektlegges. Men i praksis går man etter utseende. Særlig gjelder dette på selskapshundene. Brukshunder balanseres av at de skal ha andre egenskaper som lydighet, jakt også videre, sier professoren. Resultatet er hunder med for mye hudfolder, hunder som ikke kan føde normalt og hunder med store pusteproblemer. Eksemplene på hvor galt det kan gå er mange.

Dårlig funksjon

En britisk undersøkelse viser at blant de 50 mest populære hunderasene er det registrert over 300 sykdommer. 10 prosent av disse skyldes feil eksteriøravl direkte, ytterligere 20 prosent blir forsterket av avlen. Grand danois, dobermann og tysk schæfer har store genetisk helseproblemer. I tillegg har du raser som engelsk bulldogg, mops og cocker spaniel, som har store pusteproblemer. – Schæferen er et godt eksempel. Der har man etterstrebet hunder med lav hofte og stor vinkling i bakbeina. Dette har gjort dem lite funksjonelle. Det ser vi blant annet hos politiet, som nå i stor grad velger andre raser. Schæferen fungerer rett og slett ikke godt nok lenger, sier Vangen.

Etisk tvilsomt

Vangen mener dagens avl er etisk svært tvilsom. – Det å søke etter egenskaper som gir sjuke dyr, med varierende lynne, kun for å oppnå et viss utseende er svært problematisk. Og idealene beveger seg fremdeles i feil retning, sier Vangen, som vil ha bedre styring av avlsarbeidet. – Vi må få en bredere oversikt over og kontroll med innavlsutviklingen i en del raser. Dette gjør vi regelmessig i husdyravl, så vi vet hvordan det skal gjøres. Innavl er et stadig økende problem, der sykdommer opptrer stadig hyppigere, sier professoren, som understreker at han ikke er ute etter å ta noen. – Jeg håper at alle kan se problemene her, og være med på å finne gode løsninger som vil gi oss sunnere og bedre hunder med et godt gemytt. Nettopp gemytt er også mye oversett. Men det er veldig viktig. Dette er selskapsdyr som til daglig skal møte andre mennesker og hunder, sier Vangen.

Bra utdanning

En av dem som har latt seg fascinere av avlsproblemene er Lina Marie Neby, masterstudent ved NMBU. For to år siden skrev hun en bacheloroppgave om hundeavl. – Hundeavl er spennende, særlig med tanke på de store problemene som ligger i feilavl, forteller Neby, som spesialiserer seg på avlsarbeid. Til våren tar hun en master, basert på svineavl. – Genetikk er veldig spennende, sier hun. – Hvorfor valgte du NMBU? – Jeg har glad i dyr, og har lyst å jobbe med dette. Da var dette rett utdanning for meg, sier Neby, som trives godt. – Det er veldig gode og engasjerte forelesere, så vi lærer mye. I tillegg er det et veldig godt miljø her på universitetet, sier hun.