Rektor Geir Lindblad gir tips:

  1. Fullført Ungdomskole. Hvis man ønsker å gå på en hestelinje på videregående, må man ha fullført ungdomsskolen. Og så må man være glad i dyr. – Man tenker kanskje ikke at hestedilla kan utvikle seg til å bli en karriere. Det finnes imidlertid mange hester i landet, og dermed trengs det også arbeidskraft, sier rektor ved en av hestelinjene som finnes, Geir Lindblad.
  2. Relaterte yrker. − Hest er en populær hobby for mange, så det vil alltid være behov for folk med fagkunnskap på området. Det finnes mange jobber relatert til hest i staller, på rideskoler og hos travtrenere. Hestene trenger sko, så det vil være behov for hovslagere. Denne linja er også bra hvis man vil bli veterinær.
  3. Verdt pengene. I og med at det bare er private skoler som tilbyr hestelinjer, koster det penger å gå der, men prisene er overkommelige. Et år på en hestelinje koster oppunder 20 000 kroner i skolepenger. Og Lindblad mener det er verdt det. I løpet av første året får elevene innføring i hest, hund, landbruk, skogbruk, jakt, fiske, friluftsliv og gartnerfaget. Her lærer elevene også å drive egen forretning, slik at de skal klare å tjene penger, avslutter Lindblad.

Katarina Saghei er 17 år gammel og har elsket hester siden hun kranglet seg til å få lov til å begynne å ri som niåring. Hestene har opptatt mesteparten av hennes fritid i mange år, og nå bruker hun i tillegg store deler av skoledagen på dem. − Jeg visste ikke helt hva jeg hadde lyst til da jeg skulle søke på videregående, så da tenkte jeg at det var best å holde på med noe jeg liker. Da var det greit å velge en hestelinje, sier hun.

Lærer mye om samarbeid

Man trenger å utvikle en del andre egenskaper enn de man vanligvis lærer på skolen når man skal forholde seg til skapninger på oppimot 500 kilo som ikke bruker ord i sin kommunikasjon. − Det er så utrolig gøy når du faktisk klarer å samarbeide med et så stort dyr. Det er viktig i forhold til det å klare noe, å nå mål. Det som er så fint med hester, er at du kan fortelle dem hemmelighetene dine, og så holder de på dem. Du kan heller ikke krangle med en hest; du kan diskutere, men ikke krangle sånn som du gjør med en lillesøster. Hester er, akkurat som mennesker, veldig forskjellige i lynne og personlighet. Det vet Katarina alt om. − Jeg hadde en ponni som nesten ikke hadde noen personlighet i det hele tatt. Nå har jeg en hest som har en veldig stor personlighet; han vet veldig godt hvem han er og hva han vil. Hvis han ikke har lyst til noe, så bare går han.

Fått tilbake motivasjonen

Skoledagene er fylt med hesterelatert undervisning, og hestene får plass også i de regulære fagene. − Vi har full dag med hest de dagene vi rir, men vi har også norsk, samfunnsfag, engelsk og gym. Helt vanlige fag, men oppgavene her har også mye med hest å gjøre. Vi har vært i praksis nå, jeg jobbet på en stall i Spikkestad, og nå skal jeg skrive en oppgave om det på engelsk. Hun er sikker på at hun ville vært skoletrett hvis hun hadde valgt å gå på en vanlig videregående skole. − Jeg var lei av skole allerede på ungdomsskolen. Nå, etter at jeg begynte her, gjør det meg ingenting å stå opp tidlig, jeg bare gleder meg til å dra hit. Vi ble en eneste stor gjeng med en gang, for alle har jo den samme interessen. Vi er bare 14 i klassen og rundt 200 på hele skolen, så du kjenner stort sett alle. Det eneste som er litt synd, er at det bare er jenter i klassen, det blir litt mer stille uten gutter. Det er ganske rart at det er så få gutter som er interessert i hest i Norge; drar du til utlandet, er det mange flere gutter på stevnene.

Hesterelatert yrke

Hun er ikke helt sikker på hva hun skal bruke utdanningen til, men hun er sikker på at hun skal fullføre den treårige skolegangen hun har begynt på. Da får hun nødvendig studiekompetanse til å eventuelt søke seg videre til hestelinjen på Universitetet i Ås, hvor hun kan ta en bachelor eller reise utenlands for å fortsette utdanningen der. Hun er ikke sikker på hvordan hun kommer til å bruke utdanningen sin, men hun er sikker på at hun er på rett spor. − Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å jobbe med hest, selv om jeg ikke vet helt hvordan ennå. Det finnes mange muligheter, kanskje jobbe i en stall, hos en trener eller bli veterinær. Det får vi se etter hvert, avslutter Katarina.