Av Siri Stedje, krefthundspesialist i Krefthunder

Min dag starter med at min eier, Kathe, slipper meg ut i hagen. Masse deilige lukter å sjekke ut da jeg er bare en av flere hunder i familien. Sniff, sniff, det har vært en katt i hagen i løpet av natten. Hvor er Annie? Det er en søt liten papillon som er veldig flink til å lukte kreft. På samme måte som meg så begynte hun å trene på å lukte kreft da hun var 8 uker gammel.

Morgenens høydepunkt er når Kathe kaster godbiter utover plenen. Klarer nesten ikke å styre min begeistring. Jeg hopper og spretter og ben, hale og ører slår krøll.  Jeg gir meg ikke før hver en krok er gjennomsøkt. Morgenøkten tar nærmere 30 minutter.

Etter en liten lydighetsfrekvens gjør jeg meg klar til å stupe inn i bilen for å kjøre til jobben. Jobben min er å lukte etter kreft. Jeg har drevet med dette i snart 3 år. Når bilen stopper utenfor lokalene til jobben bobler det over. Jeg uler av glede.

På vei inn til søksbanen er jeg nesten ikke nedi bakken. Jeg hører at Kathe i det fjerner sier at jeg skal ta det med ro, men jeg klarer ikke. Døra lukkes bak meg, det er stille i lokalene. Siri sitter på sin vante plass, klar til å føre statistikken med en skarp hånd, mens Jens instruerer. Søk, sier Kathe. Jeg stuper frem på første boks, går helt systematisk, der! På boks 4 gjenkjenner jeg lukten av kreft. Jeg stuper ned i en dekkmarkering for å fortelle at av denne prøven lukter det kreft. Jeg ligger som plantet på boksen. Ingen skal tvile på hvilke boks jeg mener. Belønningen blir kastet til meg.  Deilig, belønningen er den svarte kongen med lang snor, den jeg liker best. Den røde kongen er ok, men den er litt for bløt for meg. Jeg traver rundt i lokalet som en konge med kongen i munnen. Alle i lokalet smiler, de sier jeg er flink. Åh, så kry jeg er!

Når jeg har testet alle prøvene er det andre hunder som gjør det samme som meg. Dette gjentas med minst tre hunder. Det gjør at vi har en treffsikkerhet på nærmere 99 %.  Kathe sier at tidlig oppdagelse av kreft redder liv. Det er godt å tenke på at jeg med lek kan hjelpe folk. Ingen andre screeninger er like enkle og effektive som oss hunder.

Jeg er ferdig med arbeidsdagen, men dagen min er ikke slutt. Etter trening har jeg mellom 1 til 2 timer i skogen sammen med kjæresten min, krefthunden og schæferen Corra. Når jeg da kommer hjem er det godt å slappe av. Rusler ut og inn verandadøra, å gjør nesten som jeg vil. På kvelden er det kos i stua. Selv om jeg er en stor schæfer elsker jeg å ligge på fanget. Livet som søkshund i Krefthunder er herlig.