Av Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening

 

Dersom du er mor eller far vet du hvordan det er. Å få barn gjør noe med deg, kanskje også med måten du opplever andre skapninger. Et av verdens vakreste syn er en andemor med sine mange små nøster ute på vandring eller stillferdig duppende langs fjæresteinene. Å se en slik familie i et utrygt miljø er derimot svært nervepirrende, som når andefamilien er på gåtur ved trafikkerte veier. Slikt får barske politifolk til å dirigere trafikken ivrig og med omsorg. Bilene må vente, det er en and i veien! Det handler jo om selve livet. Neste generasjon.

Naturmangfoldloven gir beskyttelse

Slike små heltegjerninger ligger latent i oss, men er også forankret i lovverket. Av og til kan det være vanskelig å tro, men også våre stortingspolitikere må ha et varmt hjerte for de små og fjærkledde. Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009 sier det krystallklart: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås».

Dersom man ferdes ute i naturen og opplever alt det fantastiske som utspiller seg der hver sommer, er det lett å skjønne at fuglene må ha beskyttelse og ro i hekketiden. Å ha vært en del av en familie, enten den lille og sårbare, eller den sterke og beskyttende, gjør at vi gjenkjenner situasjonen. I opplevelsene mellom det sårbare og det trygge blir vi siviliserte mennesker, og forhåpentligvis empatiske medskapninger. Denne våren har særlig to problemstillinger tilknyttet fuglenes familieliv vært gjenstand for debatt: Hogst i fuglenes hekketid og vannscooterkjøring.

Hogst og anleggsarbeid i hekketiden

For bak et skrivebord, med tidsskjemaer og utsikter til gode økonomiske fortjenester lurende i bakhodet, møter det myke på hardere verdier. Noen bestemmer seg for å overse fuglelivet. Hogstmaskinene går i mang en skogli denne sommeren. Du trenger ikke en veldig god fantasi for å skjønne hvordan det går med fugleungene i reiret, de som tålmodig sitter og venter på at foreldrene skal komme flyvende tilbake med en meitemark. De ante fred og ingen fare. Det er nok også slik at få reguleringsplaner i kommune-Norge har vilkår om at arbeid i skog og mark må vente til hekketiden er over, og familiene har flyktet. Når planer lages er fugler ute av syne og ute av sinn. Kanskje var ivaretakelsen av slike hensyn vanligere før, når arbeidsdagen stort sett var knyttet til praktiske gjøremål på eget småbruk eller selveid skog.

Bestemmelsene om fredning av fuglenes hekketid er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten, heter det også i naturmangfoldloven. Med andre ord hviler det et ansvar på næringen selv å minimere hogst i skogen vår og sommer. På sammen måte må kommuner, bedrifter og privatpersoner også gjøre sitt ytterste for å gi fuglene fred.

Vannscooter skaper et røft oppvekstmiljø

Vannscooterkjøring er til sjenanse for både dyr, fugler og folk. Mange er bekymret for seg selv og eget velvære på terrassen, sittende med morgenkaffen på hytta ytterst i skjærgården. Det er forståelig. Men de fleste deler også bekymringen for fuglene som lever i en potensiell motorbane. At farene og forstyrrelsene er tallrike også fra før er ingen unnskyldning for å introdusere nye. Og det er forskjell på vannscootere og andre fartøyer. Høyt støynivå, stor fart og brå retningsforandringer er karakteristikker som gjør at vannscootere påfører langt mer forstyrrelser enn de fleste båter. Siden de i stor grad blir brukt til lek, vil de oppholde seg i et begrenset område over tid. Forstyrrelsen kommer dermed igjen og igjen. Vannscootere kan holde stor fart også på grunt vann, i motsetning til de fleste andre farkoster.

Media slår stort opp at fugler kan bli påkjørt og drept. Kollisjoner mellom vannscootere og fugler har skjedd og vil skje igjen. Men enda mer alvorlig er det når andungenes trygge oppvekstmiljø blir så røft at andemor velger å ikke sette flere unger til verden her. Det blir verken tid til omsorg eller matsøk når man må flykte for livet i tide og utide. Det er rett, det enkelte politikere tror - fugler har vinger, de kan fly eller svømme et annet sted. Spørsmålet er hvor. Det er ikke nødvendigvis ledige plasser andre steder, og neppe så næringsrike og gunstige som de opprinnelige foretrukne. Men kloke foreldre venter ikke på et ulykken skal inntreffe, de flykter før det.

Slik fortrenger vi fuglene, og de adrenalinglade fartstypene kan med rette hevde: her er det ingen fugler å forstyrre, her er det fri bane! Mange fuglebestander blir færre, mens vannscootere og negative påvirkningsfaktorer blir flere.

De samme mekanismene virker andre steder, også på land. Samtidig skal vi huske på at mange fuglearter tåler en del forstyrrelser, og mange menneskelige aktiviteter går godt sammen med fuglenes hekketid. Men kunnskap om skadelige aktiviteter, spesielt viktige områder, sårbare arter og perioder må tas i bruk. På den måten tar vi vårt forvaltningsansvar alvorlig, og viser oss som de omsorgspersonene vi må være.

Vær en god «andemor» – fortell om naturen!

Neste gang du får øye på en fiskemåke bør du gripe sjansen; fortelle barnet ditt litt om en av våre mest utbredte måker. Om dens fascinerende trekk sørover om høsten, om kjærligheten mellom paret som ofte varer livet ut og om hvordan bestanden av arten og andre måker minker. Slike historier vil være interessante for barn, og gjøre dem i bedre stand til å forstå sammenhengene i naturen. Fortell dem at måker noen ganger virker fiendtlige i hekketiden fordi de er bekymrede foreldre som er redd for sine små. En atferd som oppleves aggressiv er et tegn på at de har levende unger i nærheten. Selv om det kan oppleves ubehagelig, vil ikke måkene gå til fysisk angrep på mennesker. De foretar kun skinnangrep. Angrepene går over dersom man trekker seg vekk fra området. Det kan være greit for et barn å vite, og lære dem respekt for alle hekkende fugler.

Kort sommer – hektisk hekkesesong

For naturen har mye å lære oss, og kanskje aller mest nå i hekketiden. Hele vinteren har vi karret vi oss gjennom mørke og kulde. Vi går på quiz og lar tv-en underholde oss gjennom det verste. Så kommer våren. Naturen eksploderer i farger, lys og fruktbarhet. Fuglene setter sitt preg på dette. Noen synger vakkert, andre skriker mindre velklingende. Slik er det mangfoldige livet – et liv som går i sykluser, i generasjoner, som gjentar og gjenskaper seg selv. Fuglenes hekketid skaper forutsigbarhet, trygghet og rytme for oss mennesker.

La oss nyte det og sørge for at det forblir slik i fremtiden.